Tynset studie- og høgskolesenter med innlegg på Fagskolekonferansen 2025
Kompetansekartlegging – hvem vet egentlig hva? var tittelen på en av parallellsesjonene på Fagskolekonferansen 2025 som gikk av stabelen i Oslo forrige uke. Her var vi invitert til å bidra sammen med blant annet Innlandet fylkeskommune og Karriere Innlandet. Dette skriver Fagskolekonferansen som en presentasjon av temaet i denne sesjonen:
Fylkeskommunene har en viktig rolle i kompetansepolitikken. Det er også derfor Stortinget har gitt de ansvaret for å forvalte høyere yrkesfaglig utdanning (HYU). Fylkeskommunene skal lage gode analyser av hvilken kompetanse arbeidslivet har behov for i ulike deler av fylket. Men hva må til for at disse analysene faktisk blir nyttige – både for fylkeskommunen sitt arbeid med HYU og for fagskolene som skal utdanne framtidens fagfolk?
I denne sesjonen får vi høre mer om hvordan fylkeskommuner jobber med å utvikle slike analyser, hvilke aktører de involverer i arbeidet, og hvilken innsikt dette gir i arbeidslivets fremtidige kompetansebehov.
Fylkeskommunenes overordnede rolle
Brynjard Rønningen, Avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse i Østfold fylkeskommune snakket om den overordnede rollen til Fylkeskommunene når det gjelder kompetansekartlegging og dimensjonering av tilbudene. Nikolai Park Foss, Rådgiver Forsking, kompetanse og internasjonalisering i Vestland fylkeskommune viste oss hvordan statistikk er en viktig kilde til informasjon om kompetansebehov, samt hvordan de har rigget samarbeidet mellom de ulike aktørene som er involverte i kartleggingen – hvor vi særlig la merke til årshjulet som et nyttig verktøy for å strukturere arbeidet.
Hvordan gjør vi det i Innlandet?
Innlandet hadde en egen avdeling hvor vi forsøkte å vise bredden og dybden i hvordan vi jobber med kompetansekartleggingen. Jane Camilla Bjerke Bergh, Seniorrådgiver Regional kompetanseutvikling i Innlandet fylkeskommune snakket om alle tannhjulene som skal virke sammen for å kartlegge kompetansebehovene og rigge tilbud som er i tråd med disse behovene – over hele innlandet. Her er både det regionale partnerskapet for Innlandet og de regionale kompetanseforumene viktige deler, med sekretariatet som et viktig mellomledd – hvor de ulike aktørene får møttes for å dra lasset sammen. Innlandet Fylke er stort, og en desentralisert struktur både for kompetansekartlegging og formidling av kompetansetilbud er viktig. Her har Karrieresentrene samt Høgskolesenteret i Kongsvinger og Tynset studie- og høgskolesenter en viktig rolle. Vi er tett på bedriftene og de potensielle studentene i våre regioner. Jane Camilla fremhevet dialogen mellom alle de involverte partene som viktig, noe som også gikk igjen i de videre innleggene. Ellen Persvold, Leder for Karriere Innlandet Valdres presenterte kartleggingsvarktøyet Valdreskomp, som i korte trekk går ut på å strukturere mye av det kartleggingsarbeidet som gjøres ute i regionene. Dette verktøyet er i startfasen på utprøving nå, noe vi på Tynset studie- og høgskolesenter også skal være med på.
Lokal tilstedeværelse og god dialog – om Tynset studie- og høgskolesenter sin rolle i kompetansekartleggingen
Sist i avdelingen til Innlandet snakket Tone og Kari om Tynset studie- og høgskolesenter sin rolle i kompetansekartleggingen. Studiesentrene, som Tynset studie- og høgskolesenter (TSH), omtaler ofte oss selv som en motor, en megler og en møteplass. Og i denne sammenhengen fokuserte vi på rollen som motor som innebærer å være pådrivere for kompetanseutvikling, blant annet gjennom kartlegging av kompetansebehov. Dette oppnås hovedsakelig gjennom systematisk oppsøkende virksomhet og tett dialog med både offentlige og private aktører. Videre er etablerte regionale nettverk, som Helseledernettverket og Oppvekstnettverket viktige samarbeidspartnere for å ha en god dialog om kompetansebehov. Vi bruker også spørreundersøkelser for å innhente data, både fra offentlige aktører og privat næringsliv, inkludert produksjonsbedrifter og landbruksnæringen.
En sentral suksessfaktor i motorrollen er å fange opp behov for kompetanseheving på kort og lang sikt ved å lytte til signaler fra grasrota – det såkalte «bottom-up» perspektivet. Dette sikrer at det etableres studier med reelt behov og nok studenter. Kompetanseutviklingen sikres også gjennom et nært og godt samarbeid med Fagskolene, spesielt Fagskolen Innlandet, som er lydhøre for regionens behov og samarbeider om utvikling av nye studier.
Vi takker for at vi ble invitert til å snakke om hvordan vi arbeider med kartlegging av kompetansebehov. Vi tar med oss ny kunnskap om hva som rører seg i fagskolesektoren, og er glade for alle hyggelige treff med nye og gamle kjente.
